Historiske forutsetninger

Betlehemsstjernen er fascinerende. Gjennom millenier har både troende, skeptikere og nysgjerrige undret seg over Bibelens beretning om Betlehemsstjernen. Bibelen viser til uvanlige – om ikke umulige astronomiske hendelser ved Jesu fødsel. Nokså lettvint har skeptikere kunnet avfeie Stjernen som en myte, mens for mange troende er mysteriet uten videre blitt akseptert på grunnlag av tro. Men hva får vi ut av det dersom vi kombinerer vitenskap, astronomiske fakta og et åpent sinn?

Scroll nedover eller klikk på én av overskriftene nedenfor for å komme til et nytt undertema:

Hvorfor hører vi om dette nå? Bibelen og stjernene De ni kriterier for Stjernen Hva var egentlig Stjernen?

Ved å bruke litt tid på hendelsesforløpet, vil vi få en bredere forståelse etter hvert som temaet gjennomgås. Her tar vi for oss de tre viktigste faktorer som førte til den moderne gjenoppdagelsen av Stjernen. Faktorene vi snakker om, er:

• Johannes Keplers oppdagelse av hvordan solsystemet fungerer,

• vår utvidede forståelse av hva som foregikk i det første århundre – og

• utbredelsen av datamaskiner.

Johannes Kepler (1571 - 1630) var en av historiens største matematikere[i]. I The Sleepwalkers skrev Koestler:

Newton stod på skuldrene til kjempene Kepler og Galileo. Kepler som var født i Tyskland, begynte sin profesjonelle karriere i Graz i Østerrike hvor han var lærer i matematikk. Hans synspunkter i den pågående debatt som raste mellom den protestantiske og katolske fløy, førte til at han ble bannlyst fra Graz etter få år.

Dette kom imidlertid til å tale til hans fordel, for under hans forvisning ble Tycho Brahe (1546 – 1601) interessert i den 28-år gamle og alvorlige middelklassemannen Kepler. Bortsett fra deres fremragende innsikt i matematikk, hadde herrene lite til felles. Brahe var en meget holden, eksentrisk, aristokratisk, overlegen og festende, dansk adelsmann som  hadde sin tjeneste som matematiker ved keiserens hoff i Praha.

Han fikk kallenavnet ”Prinsen blant astronomer” på grunn av sin omfattende samling av astronomiske observasjoner hvis nøyaktighet savnet sidestykke, men ellers var han litt av en villstyring. Da Brahe mistet sin nese i en duell på en studentfest, overgikk han langt dagens form for nese-piercing. Han fikk ordnet seg med en komplett erstatning – som ble støpt i både gull og sølv, noe han gikk med resten av sitt liv.

Nå ble det altså til at Brahe inviterte den utviste Kepler til Praha så de sammen kunne arbeide med studier over solsystemet, noe datidens forskere hadde relativt lite kunnskap om. Den gang anså vitenskapsfolk planeter for å være ”vandrende stjerner” – etter det greske ordet som betyr ”vandrer”. Begge herrene var skarpsindige og meget motiverte for å løse mysteriet rundt planetenes bevegelser.

Deres personlige lynne derimot, var som natt og dag, og de raste rundt som hund og katt. Det faglige forholdet dem i mellom ble følgelig kronet med verbal krigføring hvor de til syvende og sist lot hverandre i stikken. Denne personlige konflikten nådde sitt høydepunkt da Brahe ville være alene om spisskompetansen innen astronomi – med den følge at Kepler ikke fikk full tilgang til alle hans observasjoner. Brahe silte ut observasjonsmaterialet i den hensikt å beholde mer personlig kontroll, men da han døde brått i 1601 av urinveisproblemer, ble Kepler forfremmet til stillingen som sjefen hadde. Dermed ble han hoffets matematiker med full tilgang til Brahes bibliotek. Det kom til å forandre alt. Heretter kunne Kepler virkelig gå i gang med å bevise planetenes sirkulære bevegelse rundt solen. Dette innebar en ny type matematikk som var så fascinerende at det tiltrakk ham spesielt. Men hvordan han enn snudde og vendte på det, klarte han ikke å få de matematiske uttrykk for sirkelbevegelser til å stemme overens med det han faktisk observerte om kveldene. Brahes pertentlige nedtegnelser var simpelthen ikke i samsvar med sirkelteoriene, men ved et øyeblikks innfall så Kepler imidlertid at planetene kanskje kunne bevege seg i elliptiske baner, og det førte endelig til den perfekte matematiske beskrivelse. I 1609 utviklet han første og andre lov for planetbevegelser. Ti år senere hadde han den tredje lov på plass.[ii]

Disse naturlover er fortsatt gyldige blant astronomer den dag i dag, hos for eksempel NASA og Den Europeiske Romorganisasjon og alle som jobber med stjerner og romfart. Disse lovene endres ikke. Med sitt nye matematiske verktøy hadde Kepler nøkkelen til beregningene av stjernehimmelen. Han kunne gjøre det astronomer aldri hadde kunnet tidligere. Med bare nok blekk i pennen, kunne han kalkulere seg fram til eksakte kart over stjernehimmelen, med presise plasseringer av såvel stjerner som planeter. Kepler naturlover gjaldt ikke bare for den ene kveldsobservasjonen, men for en hvilken som helst dag i historien, fra en hvilken som helst plass på kloden. Ettersom Kepler var en troende, var han heller ikke sen om å bruke sitt nye verktøy for å knekke koden over Betlehemsstjernen. Det er nesten tragisk at han ikke fant de fenomener som behandles her, for han kjørte hardt på i sitt søk. Han utga også skrifter over emnet.[iii]

Kepler ville vært henrykt over å se de resultater vi kan se i dag, for saken er at hans arbeid uheldigvis var basert på gale forutsetninger. På grunn av misoppfatninger over hendelsesforløpet rundt det første århundre, kom han dessverre til å bli satt fullstendig av sporet. Like fullt begynner arbeidet med å sette sammen puslespillet om Stjernen her – takket være Kepler – siden vi nå har muligheten til å plassere himmellegemer med stor presisjon når som helst i historien, og fra et hvilket som helst geografisk punkt vi måtte velge. Eksempelvis kan vi beregne hvordan himmelen så ut over Jerusalem for 2000 år siden. Dette reiser imidlertid et spørsmål om datoer. Vi må kjenne til hvilke datoer som er aktuelle før vi skanner stjernehimmelen. Hvilke datoer er det er så tale om?

Tidfesting av Jesu fødsel (Til toppen)

Brorparten av de gamle historikerne hevdet at Kristus ble født i perioden 3 – 2 år før vår tidsregning [iv]. Ingen av dem hevdet at han ble født før 4 f.Kr. Disse historikerne hadde rett, og vi skal se at fra Keplers dager av, ble den opprinnelige og langt bedre kunnskap tilsidesatt. Kepler og hans samtidige konkluderte at Kristus ble født før år 4 f.Kr[v] (i likhet med mange av dagens historikere). Årsaken til denne misforståelsen er både kompleks og fascinerende. Hovedårsaken lå i oversettelsen av skriftene til historikeren Flavius Josefus som levde i det første århundre (år 37 – 95 e.Kr)[vi]. Josefus kom til å leve under brutale forhold, noe som i dag bidrar til nyttige opplysninger. Han ble født bare få år etter henrettelsen av Kristus. Som medlem av den jødiske fariseersekten i Judea, ble han etter hvert en fremstående politiker i en alder av 20 år. I år 66 e.Kr ble romerne, som på det tidspunkt var okkupanter av Judea, kastet inn krig og raseri på grunn av det de mente var jødisk arroganse og forræderi. Josefus tok del i frihetskampen på jødisk side mot en fiende som bare så ut til å vokse i omfang. Romerske tropper, hester og stridsvogner strømmet inn i regionen i uante proporsjoner, noe i likhet med den enorme militære opptrappingen i Desert Storm under Irak-krigen.

Motstanden viste seg å være fånyttes. Josefus og en kampenhet på 40 mann ble kjørt opp i et hjørne av romerske styrker så de ble nødt til å trekke seg tilbake til en hule. Her inngikk de en selvmordspakt for å unngå romersk fangenskap[vii]. Trettiåtte menn døde i hulen mens Josefus sammen med en annen person kom på bedre tanker og ble tatt til fange. Dette var noe uventet der og da, men førte også til en ny dreining i saken da Josefus klarte å sno seg til gunst hos Vespasian (år 9 e.Kr – 79 e.Kr) som da var general for den romerske avdeling i Judea. Han ble trukket inn i romernes krigføring mot sitt eget jødiske folk, og fungerte også som oversetter for Vespasians sønn Titus (år 39 e.Kr – 81 e.Kr). Ordren Titus fikk, var for øvrig ikke til å misforstå: Innta Jerusalem, og ødelegg det jødiske tempel! Ordren ble da også fulgt. I år 70 e.Kr ble en oppfyllelse av et syn som profeten Daniel hadde 500 år tidligere, tilsynelatende oppfylt[viii].

Etter krigen kunne ikke Josefus oppholde seg i Judea lenger, ellers ville han blitt tatt av dage umiddelbart. Dermed ble han sendt til Rom. Oppmerksomheten rundt hans person tok en ny og bedre vending siden han gjenvant tilliten blant sine jødiske medborgere. En forklaring på dette er antagelig at han forfattet store mengder historie om det jødiske folk og om samtiden. Hans litteratur bidrar til viktig informasjon i søket etter Stjernen.

I én av hans bøker, Jødisk forhistorie, nevner han Jesus, Johannes Døperen og andre personer i Det Nye Testamente. Han skriver også om den morderiske kong Herodes den Store som er omtalt i Matteus, kapittel 2, altså juleevangeliet. Det fortelles her at Herodes fikk høre om Jesu fødsel av astronomer som hadde sett Stjernen. Han forsøkte å ta livet av barnet, så Bibelen går åpenbart ut ifra at Herodes levde da Jesus ble født. Vel å merke hadde dette betydning for Kepler siden historikere på hans tid konkluderte med at Herodes døde i år 4 f.Kr[ix]. Følgelig arbeidet Kepler ut fra antagelsen om at Jesus ble født i år 5 f.Kr eller tidligere. Altså lette Kepler etter Stjernen i denne tidsperioden. Til tross for sitt nyoppdagede og kraftige verktøy for planetbevegelser, fant han aldri de fenomener vi skal undersøke her. Stjernehimmelen han arbeidet med, var rett og slett over feil tidsperiode.

Nyere forskning har imidlertid bidratt med nyttige opplyninger over Josefus’ manuskripter. En fersk studie over de aller tidligste manuskripter av Josefus, ble utført på British Library i London og i American Library of Congress. Resultatet av denne studien muliggjør en innstilling av våre matematiske teleskoper som langt overgår det Kepler kunne klare[x]. Her framkommer det også at det oppstod en feil i prosessen med å lage avskrifter, og denne feilen er den primære årsaken til forvirringen over Herodes’ død. Det var altså ved en slik avskriftsfeil over Josefus’ bok Jødenes forhistorie i år 1544 at hendelsesforløpet ble forvrengt. Hvert eneste manuskript fra Josefus som er datert før år 1544 ved disse bibliotekene, viser at Herodes døde i år 1 f.Kr. Denne dato bekreftes også gjennom et fremragende forskningsarbeid.[xi]

Når vi nå er klar over dette, og i tillegg vet at Herodes døde kort tid etter Jesu fødsel, rettes vår oppmerksomhet mot stjernehimmelen i perioden 3 – 2 f.Kr. Basert på denne nyttige informasjon, har vi nok en faktor som gjør det enda lettere å finne Stjernen.

Datamaskiner  (Til toppen)

Det er særlig en faktor som bidrar til at vi har fått høre om Stjernen i dag, nemlig datamaskinen. Når Kepler kalkulerte seg fram til hvordan stjernehimmelen så ut, lå det mye hardt arbeid bak. Der gikk det adskillig med penner og blekk. Når utregningene var ferdige, hadde han riktignok et stjernekart som gjaldt for et lite øyeblikk, men dersom han søkte på feil dag, ville han antagelig ikke finne noe spennende. Flere penner, mer blekk…

For en datamaskin er naturlovene for planetbevegelser enkel barnemat. Ligningene løses på et øyeblikk ved hjelp av programvare som stort sett kan kjøpes for noen hundrelapper.[xii] Programmene over Keplers ligninger gjør det mulig å lage datamodeller av universet. På minutter kan vi simulere stjernehimmelen som før PC’ens tid var svært tidkrevende å lage. Vi kan animere universet i sanntid med den hastigheten vi ønsker, få flere måneder til å passere på et øyeblikk, eller skru tiden tilbake for den del. Vi kan iaktta himmelen nøyaktig slik den beveget segover Jerusalem for 2000 år siden.

Bibelen og stjernene  (Til toppen)

En trenger verken å være kristen eller av jødisk bakgrunn for å føle aversjon mot å søke etter tegn fra stjernene. Mange er de som mener at det overhodet ikke finnes hold i astrologi, og skulle det mot formodning være noe i det, ville en i det minste ta avstand fra det. Betyr det at vi er i gang med å dyrke astrologi?

Spørsmålet er berettiget, men får herved et kort og greit svar: Det er ikke det vi gjør her. Astrologien fremholder at stjernene utøver krefter på mennesker. Astrologi er en…

 ”form for gudstilbedelse, basert på teorien om at bevegelsene til himmelobjektene – som stjerner, planeter, solen og månen, påvirker menneskenes gjøren og laden, og står bak årsak og virkning.”[xiii]

Bibelen sier derimot at himmelobjektene bærer et budskap fra den Allmektige. Den forbyr samtidig tilbedelse av ovennevnte karakter. Kort sagt er stjernetyding noe en troende ikke skal befatte seg med, og begrunnelsen for dette finner vi i Jobs bok, kapittel 31:

Når jeg så at sollyset strålte fram og at månen steg opp i sin glans, da lot jeg meg aldri forlede til å hylle dem med hemmelige kyss. Nei, det ville ha vært en misgjerning som fortjente straff. Da hadde jeg fornektet Gud i det høye. (Vers 26 – 28)

Det Gamle Testamente proklamerer faktisk dødsstraff for de som tilber stjerner.[xiv] Likevel er det overraskende hvor mange ganger Bibelen viser til tegn på stjernehimmelen. Både Det Nye og Det Gamle Testamente går ut fra at det som foregår på himmelen, har betydning. Dersom vi nå ønsker å følge Bibelens anvisninger på dette feltet, må vi kunne skille ting klart fra hverandre:

Astrologien vil nemlig hevde at stjernene kan være en årsak til hendelser på jorden, mens Bibelen framholder at stjernene kan bære bud om tilsvarende hendelser. For å forstå denne forskjellen, kan vi bruke et termometer som analogi: Et termometer kan fortelle om det er varmt eller kaldt ute. Det kan jo aldri gjøre deg varm eller kald. Det er stor forskjell på et tegn og på noe som er en direkte årsak til en endring, for da skjer det noe aktivt.

Denne lille forskjellen må vi forstå, så vi kan skjelne mellom astrologi og det Bibelen fremholder. Forskere regner med at Jobs bok er den eldste i Bibelen med opprinnelse fra før Abrahams og det jødiske folks tid. Da er det også interessant å legge merke til at boken taler om stjerner og stjernetegn med respekt. Her slås det fast at det var Gud som innordnet dem. Den viser også til de samme stjernetegn vi kjenner til i dag. Tatt i betraktning eldre litteratur som ikke har noe med Bibelen å gjøre, ser det ut til at hele konfigurasjonen rundt stjernetegnene og tolkningen rundt disse, er eldre enn de eldste tekster, uavhengig av språk.[xv] I Jobs bok kapittel 9 gir Job sin lovprisning til Herren for at han skapte stjernene og stjernetegnene:

(v.9) ”Han skapte Løven og Orion, Sjustjernen og sørhimmelens stjernebilder.”

I kapittel 38 poengteres det eksplisitt at det er Gud – og ikke mennesket – som er suveren over skaperverket, ikke minst over stjernekonstellasjonene:

(v.31) ”Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker? Lar du kveldsstjernen gå opp i rette tid?”

Mange andre Bibelske forfattere slår fast at Gud skapte stjernene. For eksempel skriver Jesaja i kapittel 40:

”Løft øynene mot det høye og se: Hvem var det som skapte disse? Han som mønstrer deres hær og fører dem ut og nevner alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke en av dem savnes.”

Flere slike treffende tekster over dette emnet ble skrevet av David, sønn av Isai. I Bibelen er David en meget betydningsfull person. Han var en voldsom kriger, en aktet konge, og var selv svært ærbødig. Intelligent og poetisk som han var, skrev han store deler av Salmene og noen av de vakreste Bibel-tekster vi kjenner til. En av disse var Salme 19 hvor David hyller Herrens eget håndverk med stjernene. I tillegg forteller han at stjernene bærer et budskap. Det ser vi i følgende ordvalg:

 2 Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk. 3 Den ene dag bærer bud til den andre, en natt gir sin kunnskap til den neste. 4 Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan høres. 5 Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende.

Oversetters kommentar: Den engelske oversettelsen som forfatteren benytter, er hentet fra New International Version, og lyder slik:

1 ...The heavens declare the glory of God; the skies proclaim the work of his hands. 2 Day after day they pour forth speech; night after night they display knowledge. 3 There is no speech or language where their voice is not heard. 4 Their voice goes out into all the earth, their words to the ends of the world...

David valgte sine ord med omhu for å understreke at stjernene kommuniserer. Teksten er fascinerende, men så er vel dette bare poesi? Gjør ikke David nytte av symbolsk eleganse som seg hør og bør for en poet? Apostelen Paulus mente nok ikke det. I Romerne 10 stiller Paulus følgende spørsmål: Hadde jødene på Jesu tid fått høre at Messias var kommet? Til det svarer han at de åpenbart hadde det, og hans begrunnelse gis ved å sitere David:

17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. 18 Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig: Til hele jorden er deres røst nådd ut, og deres ord til verdens ytterste grenser.

Legg merke til strukturen i Paulus’ argument: Paulus inntar det standpunkt at det var noe som skjedde på stjernehimmelen som antydet overfor jødene på hans samtid at Messias hadde kommet. Apostelen Peter hevdet det samme med stor autoritet, noe vi kommer tilbake til. Argumentet ville jo falle som et korthus med mindre det virkelig var noe som skjedde på stjernehimmelen. Det faktum at både David og Paulus fremholdt samme budskap, viser bare at de tenkte ut fra samme resonnement:

De gikk ut fra at lytterne var klar over fenomenene på himmelen, og at disse var knyttet til Jesus Kristus. Følgelig er vår intensjon å finne ut hvilke fenomener dette var. Overfor dem som virkelig verdsetter Bibelen, regner vi nå med at vi rolig kan arbeide videre med å se etter tegn på stjernehimmelen. Vi gjør ikke noe her som Bibelen fordømmer, tvert imot det motsatte.

Det er imidlertid enda en autoritet som kan berolige oss i dette spørsmålet, nemlig Jesus selv. I Lukas kapittel 21 sier han:

25 ”Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner… ”

Å se etter tegn på stjernehimmelen er med andre ord legitimt etter Bibelen å dømme – ut ifra “termometer-forståelsen”. I 5. Mosebok kapittel 4 finner vi også en advarsel: 

19 ”Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du ikke la deg rive med, så du bøyer deg og tilber dem og dyrker dem. Alt dette har Herren din Gud overlatt til alle andre folk under himmelen…”

Gang etter gang viste det seg at det jødiske folk overså denne advarselen. I stedet for å se etter tegn på himmelvelvingen, krysset de grensen for det tillatte og trodde at stjernene aktivt kunne påvirke livet hos mennesker på jorden. De begynte å tilbe det skapte framfor Skaperen. I 2. Kongebok kapittel 23 kan vi lese om kong Josjia som reformerte gudsdyrkelsen blant jødene så de heller skulle tilbe Gud, ene og alene. Én av de ting han sørget for å få avskaffet, var de astrologiske remedier som hadde funnet veien inn i selveste tempelet:

 4 ”Siden befalte kongen overpresten Hilkia, de prestene som var nest etter ham, og dørvokterne, at de skulle fjerne fra Herrens tempel alle de gjenstandene som var laget for Ba’al og Asjera og hele himmelhæren. Han brente dem opp utenfor Jerusalem…”

Det vi nå vet i problemstillingen om Bibelen og stjernene, er at vi har forbud mot å tilbe stjernene. Derimot kan vi søke etter tegn på stjernehimmelen, vel å merke tegn fra Gud.

De ni kriterier (Til toppen)

Det neste vi gjør, er å analysere ulike data som kvalifiserer for Betlehemsstjernen. Ved å studere Bibelen i Matteus-evangeliet vers for vers, får vi underhånden en liste med kriterier på ni punkter som må innfris før vi kan anta at et gitt himmelfenomen kan være Betlehemsstjernen. Dersom bare ett av kriteriene ikke blir oppfylt, kan heller ikke det fenomen som undersøkes, være Betlehemsstjernen.

Samtlige av de påfølgende vers er fra Matteus-evangeliet kapittel 2:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge,

Igjen ser vi hvor vesentlig dateringen av kong Herodes’ død er i denne etterforskningen. Dersom Herodes døde 4 år f.Kr, da måtte Jesus ha vært født før det. På den annen side, hvis Herodes døde i år 1 f.Kr, noe vi har sterke bevis for, betyr det at vi må lete etter Stjernen i årene 2 til 3 f.Kr.

(fortsettelse:) kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem.

Hvem var vismennene? I noen oversettelser er ”vismenn” omtalt som ”magi”. Ordet ”magi” er utgangspunkt for begrepet ”magisk” eller ”magic” på engelsk. Det betyr ikke at vismennene var ”magikere”. De vise menn var generelt lærde folk som studerte vår fysiske verden og var kunnskapsrike på flere hold, herunder stjernenes gang. Det var heller ikke uvanlig at magiene ble ansatt som astronomer ved de kongelige hoff så de kunne avgi råd i offentlige forvaltning. Dette var også tilfelle i langt tidligere tider. For eksempel ansatte kong Nebukadnezar en hel gruppe vismenn da jødene levde i fangenskap i Babylonia. Dette var ca. 500 år tidligere. Nebukadnezar forfremmet for øvrig profeten Daniel til øverste leder for alle vismenn ved hoffet siden han var den eneste som klarte å tyde en drøm som kongen hadde.[xvi]

Her fantes det vismenn fra ulike anstalter. Noen av disse nøt antagelig mer anseelse enn andre. En av de prestisjetunge skolene er omtalt av Philo, en jødisk filosof som levde samtidig med Jesus. Han holdt til i et stort jødisk kvartal i Alexandria i Egypt hvor han beundret en vel ansett skole i Østen for deres dyktige vismenn, og for den brede innsikt over naturen som de kunne legge for dagen[xvii]. Denne skolen kunne nok stamme fra vismennene som hørte til ved hoffet i Babylonia under Daniels tid. Matteus rapporterer at vismennene kom fra Østen, og Babylonia er som kjent rett øst for Judea. På et tidspunkt var Babylonia en del av det Persiske riket, noe som stemmer overens med de opplysninger Philo gir. Da er det også mulig at vismennene kom fra denne prestisjetunge skolen i Øst. Det kan igjen forklare hvorfor kong Herodes den Store ga dem audiens, for ikke å nevne hans voldsomme reaksjon da han hørte nyheten de hadde med seg.

 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født?

Spørsmålet som stilles av vismennene, gir oss tre kriterier for Stjernen. Hva som enn hendte på stjernehimmelen, indikerer 1) fødsel, 2) kongelig verdighet, og 3) jøder. Her får vi også vite enda litt mer om vismennene, nemlig at de var interessert i jødiske affærer.

”Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.”

Oversetters kommentar: Den engelske oversettelsen i New International Version virker tro mot grunnteksten: “We saw his star in the east and have come to worship him."

Da vismennene sa at de så hans stjerne i øst, mente de ikke at de så den ”mens de var i øst”. Vel å merke sier den greske grunnteksten ”en anatole” – som betyr at de så stjernen stige i øst. Det er nettopp det alle stjerner gjør – med unntak av de polare – som en følge av jordrotasjonen. Stjerner stiger i øst, men ikke alle himmelobjekter gjør det, så dette gir oss enda et kriterium for Stjernen: Den må stige i øst som alle andre stjerner.

Vismennenes motiv for å ta den lange turen til Jerusalem sier også en god del om dem: De ville hylle en jødisk konge. I tillegg vil det være rimelig å anta – selv om det ikke kan dokumenteres – at noen av vismennene var av jødisk avstamning, kanskje fra Daniels tid. Det kunne også forklare hvorfor en jødisk filosof som Philo ville se opp til dem, hvorfor vismennene holdt utkikk på stjernehimmelen i en jødisk kontekst, hvorfor de ville hylle en jødisk konge, og hvorfor de ble tatt så alvorlig av Herodes og yppersteprestene. Dersom vismennene i motsatt fall ikke var jøder, må de ha gjort et stort inntrykk som magier siden jødene foraktet hedninger og alt det de trodde på.[xviii]

3 Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham.

Her er det viktig å forstå uroen hos Herodes og i byen for øvrig da vismennene kom med sitt budskap. Historikerne forteller at respekten for stjernene og veiledningen en fikk fra dem, var ved klimaks.[xix] Både de gamle historikerne og Bibelen gjør klart at jødene på dette tidspunkt ventet en ny jødisk hersker som skulle komme, og denne forventning var basert på jødiske profetier.[xx] Det var altså en anerkjent sak at stjernene kunne formidle en slik ankomst.

For eksempel trådte det noen vismenn frem for det romerske senatet omtrent 60 år tidligere, nemlig i år 63 f.Kr. De gjorde rede for hendelser på stjernehimmelen som indikerte at en ny hersker var blitt født. Uten tvil må de bittert ha angret sitt ærend – siden senatets respons var å utstede ordre om å henrette alle guttebarn i den angitte aldersgruppe.[xxi] Høres dette kjent ut?

Når kong Herodes beordret slaktingen av alle guttebarn som var to år eller yngre, kan vi med andre ord anta at han fulgte romersk presedens. Med dette ferskt i minne, er det vel ikke så underlig at folket i Jerusalem ble urolige på grunn av budskapet vismennene hadde med seg. Det kan også tenkes at disse herrene etter hvert forstod at blodet straks kom til å flyte som respons til budskapet – etter romersk praksis å dømme.

4 Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født.  5 ”I Betlehem i Judea,” svarte de, ”for slik står det skrevet hos profeten (Mika): 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.”

Herodes tok opplysningene fra vismennene for solide fakta, og rådførte seg defor med sine jødiske eksperter angående fødestedet. Det skjebnesvangre verset hos profeten Mika som ble sitert av overprestene overfor Herodes, førte snart Betlehems små guttebarn rett i døden.

7 Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg.

Vi registrerer her enda et kriterium for Stjernen:

5) Den ble synlig på et bestemt tidspunkt. I tillegg får vi fram enda et kriterium:

6) Herodes visste ikke når den kom. Han måtte spørre seg til råds.

8 Så sendte han dem til Betlehem og sa:

”Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.”  9 Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.”

Nå har vi de tre siste kriterier for Stjernen:

7) Den var synlig ganske lenge. Vismennene så den, kanskje helt fra Babylonia hvor de tok fatt på reisen, og i Judea var den fortsatt synlig for dem.

 8) Den gikk foran dem på veien fra Jerusalem til Betlehem.

Dette betyr ikke at Stjernen strengt tatt var nødvendig for å lede de reisende til Betlehem. Betlehem var, og er fortsatt kun 8 km sør for Jerusalem langs hovedveien, så de kunne ikke ta feil. At Stjernen kunne fungere som en ledestjerne er nok spesielt, men den var langt viktigere som en bekreftelse av de tegn de hadde sett.

Og endelig: 9) Stjernen stanset.

Hvordan en stjerne kan stanse, skal vi snart se nærmere på.

Hva var egentlig Stjernen? (Til toppen)

 Så langt har vi mye kunnskap om Stjernen, og kan liste opp følgende.  

1.       Den varslet nedkomst.

2.       Den varslet noe kongelig.

3.       Den hadde jødisk tilknytning.

4.       Den steg opp i øst – slik andre stjerner gjør.

5.       Den viste seg på et gitt tidspunkt.

6.       Herodes visste ikke når den hadde vært synlig.

7.       Den varte over et tidsrom.

8.       Den gikk foran vismennene på deres vei fra Jerusalem til Betlehem.

9.       Den stanset over Betlehem.

Med disse kriteriene er vi i stand til å diskvalifisere de fleste astronomiske fenomener som en mulig Betlehemsstjerne. Dersom bare én av de ni mangler, vil fenomenet vi undersøker riktignok være interessant, men det vil neppe være Stjernen som Bibelen forteller om.[xxii]

En meteor? (Til toppen)

En meteor er et lite fragment av stoff eller støv fra verdensrommet som lager et sterkt lysspor når det i høy hastighet kommer inn i Jordens atmosfære mens det ytterste laget fordamper. Små partikler som ”stjerneskudd” kan være utrolig vakre å se på fra Jorden. Samtidig har de tradisjonelt vært oppfattet som dramatiske varsler fra det høye. Et slikt tegn ville ikke oppfylle kriteriene på vår 9-punktsliste. Den mest åpenbare kjensgjerning ved såkalte ”stjerneskudd”, er at de ikke står opp i øst som stjerner for øvrig, men ”skyter” tvers over himmelen. De dukker opp veldig brått – for kun et lite øyeblikk og som en éngangshendelse, for så å brenne opp i Jordens atmosfæren. Da er det lite sannsynlig at vismennene ville få assosiasjoner med et kongedømme, med nedkomst, med jøder og med Messias’ fødsel. Dessuten varer ikke meteorer lenge nok til å tilfredsstille de bibelske kriterier. Det er altså overveiende sannsynlig at Stjernen ikke var en meteor.

En komet? (Til toppen)

En komet er et objekt som har en veldig stor omkrets rundt solen, der omløpstiden går over flere år.  De fleste har vel hørt om Halleys komet. I likhet med andre kometer er den en diger, skitten snøball med en diameter på noen kilometer. Omløpstiden for Halleys komet er 75,5 år, og som alle andre kometer er den lett å spore ved hjelp av Keplers ligninger. Kometer stiger for øvrig i øst og varer over lengre tid, men det er knyttet flere problemer ved komet-hypotesen. Første problem er av sosiologisk karakter:

På denne tiden (og langt inn i middelalderen), var kometer forbundet med varsler over dom og ødeleggelse, det vil si den rake motsetning til godt nytt. Når de kom, var det et dårlig tegn på grunn av deres atferd: I gammel tid hadde en oppfatningen av at kometer raste inn over himmelen på tvers av av skaperverkets orden og av de bevegelser som gjentok seg på stjernehimmelen med presisjon av et urverk.

Nå kunne jo den Allmektige ha valgt et illevarslende tegn for å bebude Kristi fødsel. Han kan for så vidt gjøre hva Han vil, men dersom formålet med Stjernen var å bebude noe gledelig til menneskene, da ville valget av en komet sannsynligvis være et dårlig trekk.

Et større problem i så måte er at det ikke har vært rapportert noen kometer mellom 3 og 2 f.Kr. Flere sivilisasjoner har ført nøye journal over slike fenomener, spesielt kineserne. Slike nedtegnelser har vært tatt vare på til i dag, men det finnes ingen rapportering over kometer over dette tidsrom. Kometer er dessuten et opplagt mål for øyet. Hvem som helst kunne ha sett en komet. Poenget er at det ikke hadde vært nødvendig for Herodes å spørre vismennene hvis noe slikt hadde inntruffet. Stjernen i Bibelen var høyst sannsynlig ingen komet.

En nova? (Til toppen)

En nova er en stjerne som eksploderer, og inntreffer brått på et gitt tidspunkt. Novaer stiger i øst slik stjernene gjør, og varer over en tidsperiode. For øvrig kan de virkelig være et flott syn. Det finnes imidlertid ingen nedtegnelser over slike hendelser i denne perioden.

I likhet med kometer, er novaer astronomiske hendelser som blir lagt merke til av folk flest.

De fleste av oss har vel vært på øde steder som for eksempel høyfjellet, langt fra moderne gatebelysning. (For øvrig er gatebelysning noe astronomer kaller ”lysforurensing”.) En blir nesten stum av undring over hvor klar himmelen kan være under slike forhold. Med mindre været slo seg vrangt, var det slik i Jerusalem hver eneste natt, og vanlige folk var mye mer fortrolige med den klare nattehimmelen enn det vi er. Dersom en nova brått hadde vist seg, ville så å si alle ha registrert det. Herodes hadde heller ikke behøvd å spørre vismennene når den ble synlig. Dersom Stjernen var en ekte, astronomisk hendelse, var det med stor sannsynlighet ingen nova.

Hva sitter vi igjen med?  (Til toppen)

Dersom Stjernen ikke var en av de nevnte, spektakulære astronomiske objekter vi har undersøkt så langt, hva står vi da igjen med? Det 6. bibelske kriteriet om at Herodes var nødt å spørre når Stjernen dukket opp, er en kraftig ledetråd. Alle og enhver kan løfte blikket og se etter planeter og stjerner. Slike objekter er jo en del av naturen, men det later til at en kunne se opp mot Stjernen uten egentlig å være bevisst hva en så. Herodes visste jo ikke om den. Derfor måtte det vismenn til for å forklare det hele. Når derimot Stjernen ble utpekt, gikk byen amok, og Herodes iverksatte morderiske tiltak. En kvalifisert hypotese er derfor at Stjernen må ha vært et eller annet på en helt vanlig nattehimmel, noe virkelig oppsiktvekkende når den først ble anvist. Altså må vi undersøke om det skjedde noe spesielt på nattehimmelen over Midtøsten i perioden 3 – 2 f.Kr.

(Til toppen)

Stjerner på oppdrag