Hva innebærer dette?

Kong David sa at stjernene forkynner…
De astronomiske hendelser vi nå har gjennomgått, tilfredsstiller de ni kriterier vi finner i Matteus-evangeliet, og logisk sett bør en kunne slutte at Betlehemsstjernen i Bibelen er funnet. Har vi nådd denne slutning, har vi også hørt stjernenes budskap. Vi har hørt stjernehimmelens fanfare over en konges fødsel. Denne kongen er Messias. Vi har også sett himmelen kunngjøre sitt dødsbud gjennom stjernenatten ved hans korsfestelse. Har alt dette noen dypere mening?

Scroll nedover eller klikk på én av overskriftene nedenfor for å komme til et nytt undertema:

Det fulle budskap Er urverk av en stjerne

Bibelen fastslår at stjernene bærer bud om Gud i det høye. Dersom det er tilfelle, så må den grunnleggende forståelse av hendelsene være – skjult bak andre budskap – at Gud er til stede. Stjernene var en del av hans kommunikasjon med menneskene på vismennenes tid. Gjennom vår moderne forståelse av hva som foregikk på stjernehimmelen, fortsetter han å tale til oss i dag.  Da Gud kalte Moses til et tettere fellesskap, brukte han en litt merkelig og uventet metode ute i naturen. Vi hører her om den brennende busken som ikke ble fortært av flammene. Den brennende busken var Guds invitasjon til Moses, en invitasjon om å trekke nærmere og lytte til det fulle budskap. Da vismennene så tegn på himmelen, reagerte de som Moses: De trakk nærmere for å lære mer.

Betlehemsstjernen er en invitasjon til mennesker som ser den i dag. Det er en helt normal reaksjon å trekke nærmere når en ser et tegn, for å lære mer og forstå det fulle budskap. De fleste mennesker antar det finnes en Gud. Kristne og jøder og folk fra talløse andre religiøse tradisjoner tror at vi er skapt til fellesskap med vår Skaper. Kanskje forklarer dette hvorfor så mange finner tanken om et fellesskap med Gud så attraktiv. Det  er slik vi er skrudd sammen, i hvert fall etter hva den franske filosofen Blaise Pascal (1623 – 1662) engang skrev:

”Det finnes et gudegitt vakuum i hjertet til ethvert menneske som ikke kan fylles opp av noe skapt. Det kan bare Gud Skaperen som er gjort kjent gjennom Jesus Kristus.”

Det ser ut til at mennesket har et vedvarende, religiøst instinkt. Historien viser at selv en nådeløs undertrykkelse av religiøse oppfatninger, ikke kan rive vekk interessen for Han som eksisterer. Likevel er det i følge Bibelen et misforhold mellom Gud og menneske. Vi er riktignok opptatt av Gud, men samtidig er vi mye mer opptatt av oss selv. Dette er kjernen i hva Bibelen kaller ”synd”. Den jødiske profeten Jesaja beskriver vår syndige og selvsentrerte natur på denne måten (Jesaja 53):  6 Vi fór alle vill som sauer. Vi vendte oss hver sin vei…

Bibelen forteller at den åndelige død – atskillelse fra Gud, er straffen for vår synd. Apostelen Paulus sier også i brevet til Romerne, kapittel 6: 23 Syndens lønn er døden… Men dersom Gud skapte oss til fellesskap med seg, ville han også legge alt til rette for oss slik at vi kunne komme inn i  dette fellesskap, og løse problemet med synden og den åndelige død som den bringer med seg.

Det fulle budskap slik det blir formidlet gjennom Betlehemsstjernen, er at han har løst problemet og åpnet veien. Han ga oss Messias, Kristus. Både Det Gamle og Det Nye Testamente bevitner at denne Messias villig aksepterer straffen for våre synder og bære den i stedet for at vi må det. Dette er Guds løsning på det brutte fellesskap mellom ham og mennesket. Begge ovennevnte vers understreker vårt åndelige problem, de dårlige nyhetene.

 Slik versene er sitert så langt, er de ufullstendige og mangelfulle, men versene fortsetter å fortelle løsningen på problemet, de gode nyhetene. De forteller at Messias vil bære straffen for våre synder, at vi kan få fellesskap med Gud på grunn av det Messias gjorde. Her er versene i sin helhet med både de dårlige og de gode nyhetene i og med at Gud har åpnet en ny vei (Jesaja 53, 6): Vi fór alle vill som sauer. Vi vendte oss hver vår vei, men skylden som vi hadde, lot Herren ramme ham.

Romerne 6, 23: Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Det fulle budskap i Stjernen er godt nytt:  Messias er kommet. Han har betalt straffen for våre synder, og da er det er altså mulig å ha fellesskap med Gud slik mange mennesker ønsker. Gjennom livet har en gjerne tenkt på Gud, og på muligheten av å bli kjent med ham. Det er nok tilfellet for de fleste av oss.

Det var en gang en mann som i sine drømmer fant kvinnen i sitt liv. Hun var intelligent og vakker, og hun elsket ham. Han var overbevist om at hun var den rette, og ville gifte seg med henne. Det han ikke gjorde, var å spørre henne, så de ble aldri gift.

Å ønske seg å bli gift, fører ikke til at man blir det. Det må en avgjørelse til. Så må det handles. Historien er en analogi til vårt forhold til Gud. Vi merker vakuumet i vårt liv, og ønsker fellesskap med ham. Vi vet hva Kristus måtte gjennomgå. Det måtte til for at mennesket skulle få gjenopprettet sitt forhold til Gud. Derfor betalte han prisen for våre feiltrinn. Poenget er at forholdet aldri vil bli gjenopprettet med mindre vi tar en avgjørelse og handler.

I Johannes Åpenbaring sa Jesus: 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Gud inviterer oss til fellesskap med seg gjennom, men det er vi som må ta avgjørelsen og handle. Dersom vi tar imot invitasjonen, lover Jesus å være nær oss. Dersom vi kjenner at Gud kaller oss til fellesskap, må vi ta en avgjørelse og handle. Det kan vi gjøre ved å vende oss til Gud og be. Hvilke ord en velger, har ikke så stor betydning, for Gud ser til hjertet. Det nye forholdet kan starte ved å be en bønn som for eksempel denne:

Gode Gud, jeg ønsker å leve i fellesskap med deg. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og at jeg er en synder i dine øyne. Jeg takker deg for at du sendte Jesus for å dø i mitt sted, og for å ta straffen for mine synder. Kom inn i mitt liv, Herre.       Form meg slik du vil ha meg. Amen.

Dersom du har bedt denne bønnen, må du gjerne ta kontakt med oss slik at vi kan sende deg mer informasjon på veien videre i ditt nye forhold til Gud.

Et urverk av en stjerne

Vi får enda mer ut av Stjernen: Jesus sa i Matteus evangelium, kapittel 10: ”Hvert hår dere har på hodet, er talt.” Mange har undret seg over denne uttalelsen – over at Guds ”tanker” så til de grader er fortrolig med det skapte i alle fasetter og detaljer. Selv er vi knapt i stand til å fatte det, men ved å presse Stjernen for informasjon, ser vi igjen det samme budskap.

Hvis det nå var slik at Stjernen ikke var noe magisk eller et snodig mirakel hinsides den naturlige orden, da må den ha vært noe enda mer oppsiktsvekkende. Det vi har sett her, er at Stjernen fungerte med pålitelighet og med presisjon av et urverk, og det er i seg selv overveldende. Alle himmellegemer beveger seg i et fastsatt mønster, som i et gigantisk urverk, så det vi kan hente ut fra denne kjensgjerning, er følgende:

Fra det øyeblikk Gud skapte universet og alt som eksisterer, visste han nøyaktig på hvilket tidspunkt han måtte tre inn i menneskets historie – gjennom personen Jesus Kristus fra Nasaret. Fra før tidenes begynnelse slik vi ser det her, visste Gud når Messias ville trekke sitt siste åndedrag på korset. Da risset han inn klokkeslettet på stjernehimmelen. I Johannes Åpenbaring, kapittel 13, vers 8 står det at Jesus er Lammet som ble slaktet helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Invitasjonen har vi allerede fått. Det er opp til den enkelte av oss å ta avgjørelsen, og handle.

(Til toppen)