|
Kan disse astronomiske begivenheter gjenta seg?
Universet og hele vårt solsystem er underlagt matematiske lover som har vært kjent siden 1600-tallet. Det var da Johannes Kepler forstod sammenhengen og utformet de tre lover for planetbevegelse, lovene som Newton arbeidet videre med. Vi vet at solsystemet beveger seg med stor presisjon, som et gigantisk urverk. Av samme grunn er det mulig å forutsi hvordan stjernehimmelen vil være i fremtiden. Solen gjentar alltid sitt mønster ved ”å stå opp”, men det betyr ikke nødvendigvis at begivenhetene rundt stjernene gjentar seg, til tross for deres matematiske forutsigbarhet.
Betlehemsstjernen slik den er beskrevet i Matteus-evangeliet samsvarer helt eksakt med det som faktisk foregikk på stjernehimmelen i år 2 og 3 f.Kr. Historien rundt Betlehemsstjernen er imidlertid basert på en hel serie begivenheter, noe som åpner for en rekke alternative hendelser på himmelen. En hvilken som helst av disse kunne teoretisk ha funnet sted, noen relativt ofte, andre knapt én gang per hundre år. Når vi ser på samtlige alternative hendelser i det ovennevnte tidsrom, og på muligheten for at de kan gjentas i nøyaktig samme konfigurasjon, faller sannsynligheten nær null. Bortsett fra da Betlehemsstjernen kom, har de begivenhetene som lå til grunn for Stjernen, aldri tidligere vært observert så lenge mennesket har foretatt observasjoner. Disse begivenheter kommer heller ikke til å inntreffe igjen innenfor et rimelig tidsrom som ville gi noen fornuftig mening for oss. Hva som kommer til å skje om 10.000 år eller om en million år for den del, er vel heller ikke så interessant her.
Det som imidlertid er det vesentlige her, er at beskrivelsen av det som skjedde på stjernehimmelen, stemmer med det som virkelig skjedde på Jorden. Det er jo hele poenget. Hendelsene på himmelen stemmer fullstendig med både fødsels- og dødsdato for mannen som sa at det var han som var Messias, menneskehetens Frelser. Muligheten for at dette inntreffer på nytt, er null.
Er det egentlig noe nytt i dette?
Fragmenter av informasjon rundt Betlehemsstjernen har bidratt til å gi et sammensatt bilde av det som skjedde. Av samme grunn får historien stor betydning. Kunnskap tilegnes ofte stegvis, men kan også tilegnes i store sprang. I denne sammenhengen har begge deler skjedd. De fakta som er omtalt, er to tusen år gamle, men det er liten tvil om at de er minst like aktuelle i dag.
Enhver forsker kan fortelle at de står på skuldrene til de som har forsket forut for dem. Historien om Stjernen hviler på arbeidet til Kepler, Newton, Sinnot, Hoehner, Finegan, Martin, Humphreys, Waddington og en rekke andre. Deres oppdagelser blir bemerkelsesverdige når de betraktes under ett, som et hele. Da fremkommer en ny og sammenhengende historie over Betlehemsstjernen. Etter at bruddstykker av informasjon er blitt satt sammen, det vil si små og store ledetråder fra mange mennesker gjennom tidene, er dette prosjektet med tilhørende DVD’er blitt til på grunnlag av en ny og dyptgående innsikt: Nemlig kunnskapen om at Betlehemsstjernen er en del av en større beretning lagt ut over en hel stjernehimmel. Beretningen begynner med Jesu unnfangelse og fødsel, men favner også over det voldsomme drama som foregikk rundt korsfestelsen. Når en setter seg inn i disse nye opplysninger, vil en finne beretningen om Stjernen både følelsesmessig og intellektuelt gripende.
Er hendelsesforløpet til Stjernen i konflikt med Jonas’ tegn?
Det er ikke tilfellet. Spørsmålet er interessant, og må derfor belyses noe mer. Jesus sa (i Matteus, kapittel 12, vers 39 – 40) : 39 Men han svarte dem:
”En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. 40 For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.”
Hendelsesforløpet for Stjernen følger en tradisjonell oppfatning om at Jesus ble drept på en fredag, og stod opp fra de døde påfølgende søndag. Spørsmålet som reises her, er:
Hvor langt tidsrom gikk det i forbindelse med Jesu død og oppstandelse?
Hvordan kan det forklares at Jesus var tre dager og tre netter i døden?
Årsaken til at dette spørsmålet dukker opp, er at det er litt forskjell på vår moderne kultur og den som var gjeldende på Jesu tid. Jesus var en i høyeste grad en usedvanlig mann, men likevel en av kjøtt og blod, født i en kulturell sammenheng i Midtøsten for to tusen år siden. Det forklarer også hans måte å undervise på. Det han talte over, favnet over begivenheter som folk rundt ham var vel kjent med. Det gjorde også at han kunne kommunisere på en treffende måte overfor sin målgruppe. Den jødiske tenkemåte angående tidsforløpet rundt korsfestelsen, over begrepet ”dag og natt”, kunne forstås som en periode av en natt og en dag, det vil si innenfor et moderne, 24-timers døgn. Det er det flere eksempler på i både Det Gamle og Det Nye Testamente.
La oss se litt på beretningen i Det Gamle Testamente om Ester og hennes uhyre vanskelige situasjon. Hennes jødiske folk levde under en fremmed og meget, sterk konge. Via rettslige intriger ble kongen overtalt til å utslette jødene i riket. Ester hadde tilhold i kongens harem og hadde vunnet hans tillit, men han ante ikke at hun var av jødisk herkomst. For henne som haremspike var det helt forbudt å nærme seg kongen med mindre hun ble tilkalt. Samtidig visste hun at hennes folk sannsynligvis kom til å bli utryddet. Likevel valgte hun – vel vitende om at hun kunne bli drept, å tre framfor kongen og be om nåde for jødefolket. Før det, sørget hun for å få folkets fulle moralske støtte (Ester, kapittel 4), og ga sin stefar denne beskjeden:
16”Gå av sted og få samlet alle jødene som fins i Susa, og hold faste for min skyld. I tre døgn skal dere ikke smake mat eller drikke, verken dag eller natt. Også jeg og mine terner skal faste på samme måten. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Må jeg dø, så la meg dø!”
Her ser vi at hun sier både ”tre døgn” og ”dag eller natt”. Historien fortsetter i kapittel 5:
”Den tredje dagen kledde Ester seg i sitt dronningskrud og stilte seg i den indre slottsgården, rett foran kongshallen. Kongen satt på tronen i hallen, rett imot inngangen til salen.”
Folket ble altså forespurt om å faste i tre dager, noe hun selv tok del i, men ikke over 72 timer slik en faktisk skulle tro. Tvert imot trådde hun inn for kongen på den tredje dagen, – ikke den fjerde. Hun betraktet en del av den tredje dagen som en ”dag” – hvilket illustrerer den jødiske tenkemåten. (Beretningen ender for øvrig godt for Ester og hennes folk.)
Nå finnes det flere slike eksempler i Det Gamle Testamente, men la oss heller se litt på Det Nye Testamente: Brukte for eksempel Jesus en slik tenkemåte?
Vi finner flere steder i Det Nye Testamente der han varslet sin egen død i tre dager og tre netter før han ble gjenreist. Eksempelvis fikk disiplene høre dette i Matteus, kapittel 17:
22 Mens de sammen reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, 23 og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» Da ble de dypt bedrøvet.
Når Jesus sier at han skulle reises opp på ”den tredje dagen”, er det fordi han beregner tiden etter jødisk tradisjon, men innenfor vår moderne 24-timers dag. Derfor gjelder det å være bevisst de kulturelle forskjellene, for da blir det lettere å forstå Bibelen i en riktig kontekst. Da løses også vår problemstilling uten større komplikasjoner.
Er englenes budskap til hyrdene avgrenset til en bestemt tid på året?
Jesu fødsel ble kunngjort for hyrdene på marken. Betyr det at kunngjøringen er låst til en bestemt tid av året? I Midtøsten ved Middelhavet kan sauer godt være ute og gresse nesten hele året rundt, forutsatt at været tillater det. Hendelsesforløpet rundt Stjernen viser at Jesus ble født i enten i september eller i juni. I begge tilfeller kunne sauene vært på marken. Den gjennomsnittlige dagtemperaturen i Betlehem i september, ligger på omtrent 26˚C, og morgentemperaturen kan godt ligge rundt 16˚C. Det er heller ikke noe unormalt ved å ha dyrene ute ved slike temperaturer. I juni er det naturligvis varmere, men selv ved vinterstid i 780 meters høyde, fryser det aldri der. Svaret er altså nei.
Var ikke Jesus 33 år da han døde?
Hendelsesforløpet rundt Stjernen tilsier at Jesus døde da han var omtrent 35 år gammel. Var han ikke 33 år da han døde?
Det er ikke noe i Bibelen som gir noen virkelig overbevisende konklusjon om at Jesus døde 33 år gammel. Denne alderen er heller tillært via tradisjon opp gjennom tidene, for eksempel på juletilstelninger med rollespill hvor vi ser stallen og krybben med de vise menn til stede. I virkeligheten besøkte ikke vismennene Jesus da han lå i krybben, og Jesus døde heller ikke da han var 33 år. I følge Bibelen besøkte vismennene Jesus i huset der familien bodde, jfr. Matteus, kapittel 2: 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham.
Da han var nyfødt, lå han i en krybbe som gjerne var i en stall, men da vismennene kom, hadde han vokst seg noen måneder eldre i familiens eget husvære. Årsaken til at vi har en tradisjonell oppfatning om at Jesus døde 33 år gammel, er antagelig en litt upresis analyse av evangeliet etter Lukas. Lukas var en gresk lege, og brukte stor omtanke når han skrev. Han har overrasket mang en analytiker som med kritiske øyne har måttet vedgå at informasjonen over historiske hendelser – eller titler over folk i regjerende posisjoner, har vært helt eksakte.
Lukas forteller (kapittel 3) at ”Jesus var omkring tretti år gammel da han begynte sin gjerning”. Denne opplysningen, ved siden av opplysningen om de tre årlige påskehøytidene som evangelisten Johannes forteller om, har trolig resultert i antagelsen om at Jesus døde 33 år gammel. Men Lukas skrev aldri at Jesus var 30 år da han begynte sin gjerning. Antagelsen om at han da var 30 år, er nettopp det: en antagelse – og antagelser var ikke noe forfatteren baserte seg på.
Kan vi forutsi Jesu gjenkomst via astronomi?
Kan astronomisk programvare for PC’er anvendes for å se på stjernehimmelen i fremtiden? Kan vi i så fall se astronomiske tegn på Jesu gjenkomst?
Loven om planetbevegelser har den samme nytteverdi uansett om vi undersøker i fortid, nåtid eller fremtid, så nøkternt sett er det mulig å forutsi hendelser i fremtiden med stor presisjon. Vel å merke betyr ikke det at vi kan forutsi Jesu gjenkomst ved hjelp av astronomi. Jesus uttalte at selv han visste ikke tidspunktet for dette, bare Gud alene.
Når det er sagt, er vi faktisk pålagt å følge med på det som skjer rundt oss, og se etter tegn på hans komme, og astronomien kan bidra til å gode markører i denne forbindelse. På det nåværende tidspunkt omfatter ikke The Star Project undervisning om fremtidige hendelser, selv om det også kan skje en gang. Det er imidlertid ikke noe til hinder for at en på individuell basis kan gjøre egne undersøkelser ved å sammenholde bibelske ledetråder med astronomi som verktøy.
Kan det bevises at Gud eksisterer?
Dersom en kan enes om hva som bør ligge til grunn for bevisførselen, så er svaret ja. Hvis Bibelen kan bidra med informasjon om en hendelse – (som for eksempel Stjernen, den er en veldokumentert hendelse), så mener jo noen av oss at dette må ligge til grunn for Bibelens troverdighet. Andre har i utgangspunktet en sterk overbevisning om at Bibelen ikke er troverdig, og vil følgelig ikke anerkjenne noen bevis i det hele tatt.
Å komme frem til en felles forståelse av hva som faktisk må ligge til grunn for bevisførselen, er det aller første, kritiske steget. Likevel kan ingen tvinges til å tro på noe en overhodet ikke vil tro på. Det er jo eksempler på mennesker som hardnakket påstår at Elvis Presley ikke er død. Andre mener at Holocaust aldri fant sted. Med andre ord vil de ikke akseptere bevis som kan bestride deres eget syn, selv ikke fotografier.
Hvis vi derimot kan være enige om å ta i bruk den alminnelige formen for bevisføring fra dagliglivet, vil Guds eksistens fremstå som nokså opplagt for folk flest. Guds eksistens blir benektet først og fremst av mennesker som har øvd seg selv i å avvise helt vanlige metoder for bevisføring.
Hva var årsaken til formørkelsen på korsfestelsesdagen?
Denne formørkelsen var ingen vanlig solformørkelse. En solformørkelse kan ikke inntreffe når det samtidig er en måneformørkelse siden solen og månen er på hver sin ”side” av Jorden.
Vi har imidlertid noen interessante teorier som underbygger bevegelser i jordskorpen som årsak:
· Israel befinner seg i en aktiv subduksjonssone.
· Det foregikk tektonisk aktivitet på korsfestelsesdagen, det vil si jordskjelv som var så kraftige at de klarte å bryte i stykker kampestein.
· I det geografiske område (”The Levant” som blant annet dekker Midtøsten) er det tett besatt med vulkaner. (Golanhøyden er nærmest en snor av utdødde vulkaner.)
· Joel forutsa en bølge av røyskyer – som Peter minnet folkemengden om på pinsedagen:
”Alt dette kjenner dere til.”
· Heterogene blandinger av støv (aerosoler) som slynges opp i atmosfæren kan bidra til at måneformørkelser blir rødaktige, noe Peter bemerket siden dette fenomen var velkjent for hans publikum.
En mulig forklaring på formørkelsen ville være et tett slør av vulkansk aske, noe som også er i samsvar med de ovennevnte fakta. Inntil vi klarer å fremlegge bevis på grunnlag av historiske data over et sannsynlig vulkanutbrudd, blir denne hypotesen i det minste stående som meget interessant.
Hvordan kunne en planet eller stjerne føre vismennene til et bestemt hus?
Astronomiske objekter kan ikke fra sine enorme avstander bokstavelig talt peke ut eller lyse på et bestemt hus. Idéen om at Stjernen pekte ut et bestemt hus for vismennene, har heller ikke noe bibelsk grunnlag. Denne idé er nok tillagt historien rundt Jesu fødsel.
Hvordan kunne vismennene se stjernebildet Jomfruen (Virgo) da hun var kledd i solen?
Stjernebilder er ikke synlige i dagslys, men himmelobjektene beveger seg jevnt og forutsigbart. Derfor er det mulig for alle som studerer stjerner å vite hvor objektene befinner seg, selv i dagslys. Nymånen var imidlertid synlig.
(Til
toppen) |
